Sykdommen amøbisk gjellesyke har forårsaket stor dødelighet i de sørlige deler av Norge de siste årene. Amøben ble første gang påvist i Norge i 2006 men fikk sitt gjennombrudd i 2012 hvorpå den befestet sin stilling og bredte seg nordover i løpet av 2014 og totalt ble sykdommen diagnostisert på over 50 lokaliteter. Sykdommen startet lengst sør i landet og har siden arbeidet seg oppover norskekysten og er allerede påvist i Nordland. Paramoeba perurans er an amøbe som kan invadere og parasittere gjellene hos laks. Den trives sannsynligvis best i vannområder med høy salinitet og vanntemperaturen bør være relativt høy. Det er sannsynlig at den ikke trives særlig godt i Troms og Finnmark i store deler av året siden vanntemperaturene er betydelig lavere her enn lengre sør i landet. Amøben har en rekke andre fiskeslag som vert blant annet rensefisk og er derfor ikke så veldig nøye på hvilken fisk den invaderer.

Symptomer på sykdommen

Det første synlige tegnet til sykdom er forandringer av gjellene hvor det oppstår lyse slimete flekker på gjelleoverflaten hos fisk som ser klinisk frisk ut. Etter hvert som forandringene blir flere og mer uttalt begynner fisken og svime og oppholde seg nær vannspeilet. Den får økt pustefrekvens og fôropptak avtar. Slik fisk blir selvfølgelig svært medtatt under håndtering og operasjoner som medfører trenging og stress kan utløse høy dødelighet. Det er antatt at akutt hjertesvikt er årsaken til brå dødelighet under håndtering. Hvis man ser nærmere på forandringene i gjellene, så fører en infeksjon med disse amøbene til at gjellene starter å produsere store mengder med slim og sekundærlamellene vokser sammen og inneklemt mellom disse i hulrom kan man finne amøber. Det kan se ut som om fisken smittes om høsten, hovedsakelig i perioden august til november og at infeksjonen forsvinner i løpet av vinteren. På høsten når vanntemperaturene er gode er det svært sannsynlig at det frigjøres en mengde amøber fra angrepet fisk og slike amøber kan smitte mellom anlegg.