Yersiniose

Yersiniose eller rødmunnsjuke som den også kalles, skyldes en infeksjon med bakterien Yersinia ruckeri. Sykdommen kan gi økt dødelighet hos en rekke fiskearter, men er hovedsakelig kjent som et patogen for laksefisk og da særlig laks og regnbueørret. Yersiniose opptrer vanligvis i settefiskfasen, men har de siste 5 årene også opptrådt i sjøfasen og har da gjerne blusset opp som et resultat av stressreaksjonen i forbindelse med selve utsettet på tilsynelatende klinisk frisk fisk som har vært bærere av bakterien.

Sykdommen har lenge spilt en ubetydelig rolle i norsk fiskeoppdrett med svært få utbrudd, men med oppsvinget i bruken av resirkuleringsanlegg i norsk smoltproduksjon ser det ut til at bakterien har fått en renessanse. Årsaken til dette er uklar, men bakterien trives svært godt i partikkelrikt vann og dette kan være en av hovedårsakene til at denne bakteriesykdommen igjen er blitt svært aktuell. Sykdommen kan forårsake svært stor dødelighet og gi gjentatte utbrudd på samme fiskegruppe og representerer i så måte en fremtidig stor utfordring for norsk smoltproduksjon.

Bakterien forefinnes overalt hvor fiskeoppdrett drives og i vanntemperaturer mellom 10-28 grader. Den tilhører en bakteriefamilie som er sterkt belastet rent sykdomsmessig hvor blant annet Yersinia Pestis som forårsaket Svartedauen i sin tid også er et medlem. Yersinia ruckeri er kanskje ikke like ille, men den kan forårsake stor dødelighet i de anlegg den får fotfeste og bakterien er ikke lett å bli kvitt hvis den først har etablert seg i et anlegg. Bakterien kan overleve lenge i miljøet og trives svært godt i biofilm. Hovedsmittevei mellom individer er vannkontakt og syk fisk skiller ut enorme mengder bakterier vi avføring. Årsaken til ny introduksjon av smitte til settefiskanlegg er ikke fastlagt og smitte via rogn kan ikke utelukkes. Bakterien er funnet i rognvæske og melke.

Sykdommen forekommer både som en akutt lidelse og som en kronisk tilstand. Akutte tilfeller er mer vanlig på liten yngel og ofte med svært høy dødelighet. Yngre fisk er mer mottakelig enn eldre fisk og kroniske tilfeller er mer vanlige enn akutte. Høy dødelighet oppstår ofte i etterkant av stressoperasjoner som flytting, sortering, vaksinering og sjøsetting samt ved høye vanntemperaturer. Slike utbrudd av sykdommen kan gjenta seg ved gjentatte stressituasjoner på samme fiskegruppe. De utbrudd som er oppdaget i sjøfasen har nesten alltid sitt utspring i en infeksjonsstatus fra settefiskanlegg og risikoen for å få et utbrudd på en smoltgruppe som har fått påvist yersiniose i settefiskfasen er svært stor. Smitte fra smittet smoltgruppe til usmittet smoltgruppe på samme lokalitet er observert. Man antar imidlertid at bakterien trives dårligere i sjøvann og at utbrudd og smitterisiko avtar gradvis i etterkant av utsett. Det er imidlertid påvist klinisk Yersiniose på fisk et år etter sjøsetting, slik at erfaringer indikerer at denne bakterien kan overleve en god tid i sjøvann og bli et mer ubehagelig problem i sjøfasen enn først antatt. Vi har eksempler på merdnivå hvor denne sykdommen etter sjøsetting har medført tap opp mot 7 %.

Fisk som blir rammet av sykdommen viser forskjellig klinikk avhengig av størrelsen på fisken og type utbrudd. Ved akutt utbrudd på liten yngel er det ofte svært få ytre forandringer å se sett bort fra økt svimeaktivitet og økt dødelighet i startfasen. Innvendig kan det vært svært lite å finne sett bort fra tom mage tarm-trakt. I tillegg kan man finne litt blank væske i bukhulen.
På større fisk ser man ofte en noe lavere akutt dødelighet og over tid finner man at svimerne utvikler mørkfarging, utstående øyne, blødninger i øynene og under buken, blødninger i munn og kjeveregion og bleke gjeller. Innvendig finner man ofte blødninger på en rekke organer inkludert lever, nyre og hjerte samt milt. Milten blir ofte kraftig forstørret og fisken viser alle tegn på en kraftig blodforgiftning.

Siden bakterien er vanskelig å bli kvitt og sykdommen kan blusse opp flere ganger på samme yngelgruppe er antibakteriell behandling av fisken lite ønskelig. Forskjellige typer vaksiner eksisterer men en hovedutfordring kan være at bakterien rammer fisken allerede før den er immunologisk istand til å respondere på en vaksine. Fokus må være på å forebygge at bakterien kommer inn i et anlegg og i tillegg på å etablere gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon av settefiskanleggene. Dette innebærer et økt fokus på rogn og løsninger for sanering av særlig resirkuleringsanlegg hvor biofilter og resirksystemer kan rengjøres og desinfiseres effektivt. Dette kan sannsynligvis kun skje effektivt gjennom bruk av desinfeksjonsmidler som tilsettes resirkanleggene i sirkulasjon og at biofilter drepes ned og restartes i en regelmessig rytme. Det er i tillegg å anbefale at resirkuleringsanlegg etablerer screeningsrutiner mot dette agenset og andre for å kartlegge og overvåke forekomst av agens som kan påvirke produksjonen i resirkuleringsanlegg på en svært negativ måte.

Bilder

Navn:
Rødmunnsjuke
Agens:
Bakterien Yersinia ruckeri
Temperatur:
7-18 grader
Hvor i produksjonen og når på året:
Fra startfôring
Forebygging:
Unngå inntak av smitte med rogn, regelmessig screening og sanering
Smitteveier:
Horisontal og uekte vertikal
Behandling:
Antibiotika
Ytre tegn:
Utstående øyne, blødninger under buk
Indre tegn:
Massive blødninger i alle organer
Hovedkjennetegn:
Utstående øyne
Spesiell oppførsel:
Økt svimeraktivitet og økt dødelighet

Andre innlegg du kanskje liker