Parvicapsulose

Sykdommen er forårsaket av en parasitt ved navn Parvicapsula pseudobranchicola som første gang ble påvist i 2002 i Finnmark. Parasitten infiserer oppdrettslaks, villaks, sjøørret og regnbueørret men klinisk sykdom er kun påvist hos oppdrettslaks. Selve parasitten er funnet i sjøanlegg langs hele Norges kyst, men ser så langt ut til å representere et større problem i Nord Norge enn resten av landet. De fleste alvorlige utbruddene har funnet sted mellom Tromsø og Murmansk. Det er som regel kun et problem på sent utsatt fisk og det største smittepresset ser ut til å inntreffe i perioden august-september. Sykdommen opptrer på forskjellige måter hva alvorlighetsgrad angår. Det kan variere mellom enkeltfunn på taperindivider til større primærutbrudd med dødelighet på merdnivå opp mot 40 %.

Parvicapsula pseudobranchicola kommer fra en svært spesiell gruppe parasitter som kalles slimsporedyr(Myxozoa). Man kjenner ikke helt til detaljene i livssyklusen til denne parasitten og man kjenner heller ikke til parasittens hovedvert men antar at denne er en fåbørstemark. I naturen er det mest sannsynlig sjøørreten som er den egentlige mellomverten, mens det i dagens situasjon er oppdrettslaksen som har tatt over denne rollen. I børstemarken utvikles det såkalte actinosporer som slippes fri i vannmassene på sommeren. Disse sporene smitter laks gjennom hud og gjeller og etter en viremi og videreutvikling av sporene havner de i målorganet som er pseudobrankien til fisken. Etter en utvikling i dette organet sprer den seg til andre organer i fisken. Pseudobranken er et par-organ plassert under gjellelokket og dette ødelegges ved infeksjonen. Pseudobranken svulmer opp og dekkes av et hvitaktig puss før det revner og slik frisetter myxosporer som igjen havner på havbunnen og blir tatt opp av en fåbørstemark. Prosssen fra invasjon i fisken til utvikling av klinisk sykdom tar rundt 6 måneder. Man antar at fisk blir smittet kort tid etter sjøsetting. Dette innebærer at fisk utsatt i april-juni utvikler parvicapsulose i september-oktober mens fisk satt ut om høsten i august-september utvikler sykdommen i februar og mars. Når vårfisk blir angrepet er det sjelden den helt store dødeligheten, mens når høstfisk blir angrepet kan det få store konsekvenser. Man antar dette skyldes forskjeller i smittepress. Avgjørende faktorer for om smitte skjer, er mengden sporer som slippes ut i vannet samt lokaliseringen av oppdrettsanlegget og mottakeligheten til fisken i anlegget. Antall sporer i vannet øker sannsynligvis utover sommeren med varmere vanntemperaturer og dette er sannsynligvis hovedårsaken til at høstfisk er mer utsatt for denne lidelsen enn vårfisk. Det diskuteres om økende størrelse på fisken ved utsett kan beskytte mot smitte men dette er ennå ikke dokumentert. Det er sannsynligvis grader av infeksjon og noen individer er istand til å bekjempe et gitt smittepress. Fisk svekket av andre sykdommer eller som er bærere av agens som blant annet HSMB vil sannsynligvis kunne få større problemer med parvicapsulose og motsatt.

Store deler av en merd med høstutsatt fisk kan i løpet av et par dager i mars forvandles fra en flott merd til en fiskevelferdsmessig katastrofe hvor nesten hele merden stiger opp mot vannspeilet og overflaten blir fylt med mørkfarget fisk som svirrer målløst rundt omkring i merden. Forsøk hvor man har fjernet pseudobrankien fra fisken har vist at mye av denne oppførselen skyldes at fisken ikke lengre ser på grunn av at ødeleggelser i pseudobrankien medfører redusert blod og oksygentilgang til øynene og derigjennom blindhet. I merder som blir angrepet skjer det som nevnt over ofte en gradvis økning i antall svimere og i de verste tilfellene kan det virke som om store deler av fisken i merdene kommer opp mot overflaten. Fisken slutter å spise og virrer planløst rundt. Når man ser nærmere på slik svekket fisk, så er det få ytre forandringer. Av og til ser man blødninger i øynene og når man løfter på gjellelokket til fisken kan man se at pseudobrankien som ser ut som liten gjellebue på motsatt side av gjellene på innsiden av gjellelokket, er forandret. Når fisk er klinisk syk forandres denne fra å være frisk og rød farge til etter hvert å bli mer oppblåst og blodig før den blir gråhvittaktig på grunn av vevsdød. Til slutt blir sprekker den opp og et pusslignende materiale kommer til syne. Til slutt kan hele eller deler av den være helt borte og erstattet med arrvev.

Bilder

Navn:
Parvicapsulose
Agens:
Parvicapsula pseudobranchicola
Temperatur:
7-12 grader
Hvor i produksjonen og når på året:
Høst, spesielt august, september
Forebygging:
Unngå utsett av fisk i aug-sept
screening og sanering
Smitteveier:
Horisontal via sporer i vannmassene
Behandling:
Ingen
Ytre tegn:
Ødelagt pseudobrank
Indre tegn:
Ingen spesielle
Hovedkjennetegn:
Ødelagt pseudobrank
Spesiell oppførsel:
Plutselig enorm økning i svimeaktivitet

Andre innlegg du kanskje liker