CMS – KardioMyopatiSyndrom

CMS er en forkortelse for KardioMyopatiSyndrom og er en virussykdom som populært kalles for hjertesprekk. Sykdommen er kjent siden 1985 og forefinnes i hele oppdretts Norge med et tyngdepunkt i Midt-Norge. Sykdommen rammer fisk i alle aldre men opptrer hyppigere på voksen laks. Sykdommen forekommer hele året og kan opptre som bakgrunnsstøy eller som mer akutte utbrudd med godt forøket dødelighet. Siden sykdommen oftest opptrer på stor fisk kan sykdommen medføre store økonomiske tap for oppdretteren.

Viruset som forårsaker sykdommen er nylig funnet og heter piscine myocarditis virus (PMCV). Konklusjonen om at PMCV er agenset som forårsaker CMS er basert på undersøkelser av laks fra både kontrollerte smitteforsøk og fra felt. Viruset befinner seg i hjertemuskelceller,og forekomst av PMCV er godt korrelert med skader i hjertet til fisken som gir diagnosen CMS. Det ser ikke ut til at det nylig karakteriserte reoviruset (PRV) forbundet med HSMB , uten at kausalitet er entydig bekreftet, har noen innvirkning på forekomsten av CMS. Hvordan viruset frigjøres, virusets overlevelse i sjøvann og hvordan det tas opp av laks er ukjent. Resultater indikerer at viruset kan overleve i i miljøet rundt anleggene og slik utløse ny sykdom på samme lokalitet senere. Har man først fått et utbrudd av CMS på en lokalitet har man dobbel så stor sjanse til å utvikle sykdommen på et senere utsett på samme lokalitet sammenlignet med en lokalitet som aldri har hatt CMS. Det er feltdata i Troms og Finnmark som indikerer at fisken har med seg dette viruset fra settefiskanlegget og at det ikke smitter spesielt godt mellom merder på samme lokalitet. Det ser ut til å holde seg til merdene med fisk fra samme smoltleverandør gjennom sroduksjonssyklusen.

CMS er et relativt hyppig funn hos stamfisk slik at man ser ikke bort fra at sykdommen kan føres videre til avkom fra foreldre. Enkelte knytter CMS til livsstil og ernæring og binder dette opp om en relativ sedat tilværelse med svært hurtig tilvekst. Dette fører da igjen til en stor belastning på hjertet til fisken.

Sykdommen kan ofte forveksles med HSMB, PD og ILA siden tegn til sirkulasjonssvikt ofte opptrer i alle disse sykdommene. Populærbetegnelsen hjertesprekk kommer av et svært typisk funn ved denne sykdommen er at man finner størknet blod i hjertesekken etter at hovedåren inn til hjertet er sprukket. Syk fisk viser altså de normale tegnene på sirkulasjonssvikt som oppsamling av blod i organer som lever og milt og væske i bukhulen. Man kan også finne små blødninger på fettvev og lever. Over tid kan man også finne tegn til langvarig hjertesvikt som blødninger i hjertesekk, et fibrinslør på leveren og til dels kraftige bloduttredelser i huden sammen med væskefylte skjellommer. Store leverforandringer har blitt forsterket i klinikken de siste årene og dominerer betydelig hva makroskopiske forandringer angår knyttet til utbrudd av denne sykdommen i Troms og Finnmark.

Bilder

Navn:
Kardiomyopatisyndrom
Agens:
Piscine myocarditis virus (PMCV), Slekt Totiviridae
Temperatur:
7-18 grader
Hvor i produksjonen og når på året:
Oftest andre sommer i sjø
Forebygging:
Vanskelig
Smitteveier:
Horisontal, vertikal usikkert, men
Behandling:
Ingen
Ytre tegn:
Stor feit fisk som dør brått uten ytre forandringer
Indre tegn:
Stygge leverforandringer, blod i hjertesekk, fôr i tarm og mage
Hovedkjennetegn:
Ingen svimere, høy dødelighet på stor fisk
Spesiell oppførsel:
Stor fisk som dør brått under fôringsstress

Andre innlegg du kanskje liker